Kun én av ti saker i barneverntjenesten har god nok saksbehandling.

De vide fullmaktene og det omfattende mandatet skal beskytte barn mot omsorgssvikt og mishandling. Barnevernet har således betydelig makt til å iverksette tiltak i de familiene de mener har behov for det. Gjennom barnevernets myndighetsutøvelse er det avgjørende at viktige rettssikkerhetsgarantier for både barn og foreldre ivaretas. Det forutsetter imidlertid en god rolleforståelse av det arbeidet barnevernet skal gjøre.

 

I en ny granskning av barneverntjenesten i Bergen fremkommer at bare én av ti saker har god nok saksbehandling. Det gjenspeiler noe advokater innenfor fagfeltet har rettet fokus mot i lang tid, nemlig at både barns og foreldres rettssikkerhet er truet. Ti konfliktfylte saker er gransket, og det pekes på flere feil og mangler. Som advokat innenfor fagfeltet vil jeg mene at dette er symptomatisk for flere byer enn bare Bergen.

 

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

 

Granskingen har avdekket at barn kommer i konflikt med barneverntjenesten fordi tjenesten enten ikke involverer barnet, eller ikke tar det barnet forteller på alvor. Opplysninger i bekymringsmeldinger, eller kunnskap som indikerer en alvorlig omsorgssituasjon for barnet, var slett ikke alltid utgangspunktet til barneverntjenestens undersøkelser. Faktisk ble det ikke nedlagt tilstrekkelig arbeid egnet til å kunne avdekke om barna sto i behov av tiltak. Dette på tross av barnas egne forklaringer rundt sin egen omsorgssituasjon. Dette kan ha medført at barn ikke har mottatt den hjelp og bistand de har hatt behov for. Ikke helt uventet har barn uttrykt en mangel på tillit til barneverntjenesten på bakgrunn av slike erfaringer.

 

Granskingen omfattet også situasjoner der foreldre har rettet kritikk mot barnevernstjenesten. Kritikken har i hovedsak vært rettet mot barneverntjenestens behandling av selve saken.  Etter gjennomgang av saksdokumentene og samtaler både med foreldrene og ansatte i barnevernstjenesten, ble det avdekket at foreldrene i stor utstrekning har hatt grunnlag for sin kritikk og misnøye med barnevernstjenesten, og at det faktisk hefter feil og mangler rundt selve undersøkelsen. Det er registrert mangler rundt den informasjonen som er innhentet, rundt samtykket og familiens medvirkning. Videre er det funnet feil og mangler ved utforming av referatene. Kontradiksjonen er ofte ignorert, samtidig som foreldrene avskjæres retten til innsyn og kan holdes utenfor i hele beslutningsprosessen. Ikke sjeldent legger dette til rette for alvorlige følgefeil langt inn i domstolsbehandlingen.

 

 

Den manglende medvirkningen i beslutningsprosessen – før iverksetting av både tiltak og vedtak – må sies å fremstå som det mest alvorlige funnet. I mange av de granskede sakene fremkommer ikke klart hva barneverntjenesten legger til grunn som sakens faktum, og hvordan barneverntjenesten har kommet frem til det de kaller sakens faktum. I de fleste undersøkelsesrapportene som ble gransket, mister man oversikten over hva som er viktig eller også mindre viktig for barneverntjenestens vurderinger. Da blir det umulig å vite hva barneverntjenesten anser som avgjørende for det som skal vurderes. Like problematisk er ufullstendige eller manglende redegjørelser rundt avgjørelsesgrunnlaget, eller også det rettslige grunnlaget som barneverntjenesten baserer sine vurderinger på. Det redegjøres for lite, eller på generelle grunnlag. De avveiningene barneverntjenesten har gjennomført basert på relevante rettsgrunnlag er ofte mangelfulle, eller fraværende. Særlig gjelder dette vurderingene i undersøkelsesrapportene og i vedtakene. På den måten har barneverntjenesten fattet en konklusjon eller et vedtak uten begrunnelse. Granskingsrapporten fra Bergen viser til konklusjoner som det ikke finnes begrunnelser for i det hele tatt. Dette er åpenbart problematisk. Det er imidlertid ikke et problem som Bergen eier alene. Dette er blitt et samfunnsproblem, slik jeg ser det.

 

I mange av sakene som ble gransket ble det funnet eksempler på generelle betraktninger som overordnet kan være eksempler på skadelige forhold i barns oppvekst, og tilsvarende er det i begrunnelsen nevnt forhold som generelt er elementer som gir gode omsorgsbetingelser. Det ble ikke gjort noen konkret vurdering av omsorgssituasjonen til det barnet saken handlet om. Det oppsummeres, men barneverntjenesten vurderer ikke konkrete risiko- og beskyttelsesfaktorer som bør inngå i en avveining av barnets omsorgssituasjon. Disse mangelfulle vurderingene åpner utvilsomt for konflikter med både barn og foreldre. De åpner også for et mangelfullt rettsvern. Det er godt dette kommer frem og er definitivt noe vi må snakke mer om.

 

Det er nemlig enkelt å forstå, at foreldre skremmes av tanken på feilaktige påstander og således ikke forstår barneverntjenestens konklusjoner. Det at barneverntjenesten ikke fanger opp at både barn og foreldre er misfornøyde og føler seg misforstått, forklares i granskingsrapporten med manglende kunnskap og ferdigheter. Det nevnes for eksempel at barneverntjenesten er så vant til å jobbe i konflikt, at de ikke evner å se den problematikken. Når ikke barneverntjenesten evner å møte foreldre og barn som er misfornøyde med prosessen, vil konflikten tilspisses. Med forsvarlig saksbehandling og gode begrunnelser, vil barneverntjenesten lettere kunne møte foreldre og barns innvendinger på en saklig måte og kunne redusere konfliktnivået, som igjen vil bidra til en bedre behandling av saken og et bedre rettsvern. Det finnes altså et potensiale for forbedring og det bør tas på alvor.

 

Foto: Eirik Dahl Viggen

 

Granskingen har vist at konfliktene som er identifisert i all hovedsak har blitt presentert som konflikter om de prosessuelle forhold, altså på hvilken måte barnevernstjenesten har behandlet sakene, selv om det også kan være underliggende uenighet om vurderingen av barnets omsorgssituasjon. De funn presentert er begrunnet med mangelfull styring og mangelfull kompetanse på å benytte en systematisk, analytisk og metodisk tilnærming i arbeidet. Det er også konkludert med at det vil kreve en betydelig innsats for å komme i mål. Som all annen organisasjonsendring vil det kunne fordre et omfattende og krevende arbeid i form av bl.a. ressurser, kulturendringer, ledelse og eventuelle organisatoriske endringer. Jeg håper at alle barnevern ser inn i sine egne saksbehandlingsrutiner og drar lærdom av denne granskingen. Alternativt kan det kanskje være hensiktsmessig med gransking i alle kommuner, og et mål om en felles fremgangsmåte for å verne om viktige rettssikkerhetsgarantier for både barn og foreldre.

 

Har du eller noen du kjenner problemer med barnevernet, ring 922 91 662 eller send en mail til [email protected]. Følg gjerne Barnejuristen på Facebook og Instagram med stadig nye oppdateringer. Se også  www.barnejuristen.no.

Og du, takk for at du leser. <3

 

 

1 kommentar
    1. Med grunnlag i framstillingen av den tiende saken i Fjeldrapporten om ti barnevernssaker i Bergen, er jeg ikke sikker på at den er riktig behandlet. Jeg fant ingen vurdering av den innledende bekymringsmeldingen, som førte til at det ble en barnevernssak. Var det grunnlag i den til å bryte taushetsplikten for melderen? Dette er et av de kritiske fasene i barnevernssaker, der melderen bryter med sin taushetsplikt uten at det er lovlig grunnlag for å gjøre dette. Tilsvarende for de senere bekymringsmeldingene: Var de bestillingsverk fra barnevernet og var det saklig, lovlig grunnlag for dem? Slik Fjeldutvalget har skildret barnevernets dokumenter i saken, skiller den seg positivt ut i forhold til de ni øvrige. Men,feilfri var den ikke. Og hva førte barnevernets og fylkesnemndas inngrep i denne familiens liv til? Det får vi ikke vite så mye om i utvalgets rapport. Framstillingen viser bare at det er meget store kvalitetsforskjeller på saksbehandlingen i barnevernet i Bergen. Men når ni av de ti sakene utvalget har gått gjennom er så sterkt kritikkverdig behandlet, er det grunn til mistanke om at normen for hva som er godt nok er minimalisert.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg