Norge, en spesialist på barnevern? EMD sier seg uenig.

Menneskerettsdomstolen har tatt hele 34 norske barnevernssaker til behandling. Skremmende sier noen. Jammen på tide, sier andre. Barnejuristen er for så vidt enig i begge uttalelsene. Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) behandler klager mot stater om brudd på menneskerettighetene. Med 47 medlemsstater og 800 millioner innbyggere har domstolen en viktig rolle i Europa. Nå sender domstolen ut viktige signaler. Det burde vi ta innover oss.

 

Den tidligere barneministeren proklamerte nemlig at norsk barnevern er best. Her om dagen skrev en av landets største aviser at Norge faktisk anses som en av verdens verstinger. Den daværende Barneministeren uttalte også at resten av verden ville komme til å se hen til Norges system, som mener at det å splitte barnefamilier er til barnets beste. Det fremstår som en vits i dag, etter at EMD har gitt norske myndigheter beskjed om at de vil behandle ytterligere syv nye barnevernssaker mot landet vårt. Domstolen har således besluttet å behandle til sammen 34 barnevernssaker mot Norge. I tillegg til disse syv barnevernssakene har EMD sluppet inn én sak etter barneloven, hvor en mann fra et afrikansk land ikke fikk innvilget foreldreansvar for sitt barn etter at barnemor døde. Han ble i tillegg nektet innreise til Norge da han ønsket å delta i rettsforhandlingene.

 

Hva sier så den nåværende familie- og barneministeren til dette? Jo, han sier at de nå har fullt trykk på å gjøre barnevernet bedre. Et faktum er imidlertid at dersom barnevernet ikke tar kritikken innover seg, tvinges høyere rettsinstanser til løpende å slippe inn barnevernssakene. Vi mottok senest i September føringer fra EMD. Lobben-saken viser til behov for endring. Likevel raser det altså inn nye saker til behandling og det kan synes vanskelig å stanse stormen mot Norge på det systemnivå som skal ivareta barnas beste.

 

Foto: Shutterstock / NTB Scanpix

 

Hittil er Norge dømt i to saker og frifunnet i to andre. 32 saker er fremdeles til behandling og det er signalisert at de folkevalgte langsomt legger merke til alvoret. Noen av dem (AP, SV OG SP) ytrer bekymring for norske barnevernsbarn og deres nærmeste. De har sågar bedt statsråden anmode presidentskapet om å få gi en redegjørelse for Stortinget. Slik barnejuristen ser det, er ikke denne bekymringen fremsatt et øyeblikk for tidlig. Mener de alvor denne gangen?

 

Rapport på rapport og utallige avsløringer i media har vist til alvoret. Likevel ble ikke problemet gjenspeilet i statsbudsjettet. Dette signaliserer jo at de som representerer Norge fremdeles ikke ser alvoret. Til og med tydelige varsler fra førstelinja i barnevernet er blitt ignorert. De svakeste i samfunnet møter således ryggen til de som bærer ansvaret for deres rettigheter i de største livskrisene.

 

Hva er grunnen til det? Hvorfor får barnevernet medhold og vinner frem i de fleste saker?

 

Åpenbart vanskelige spørsmål å svare på. Med utgangspunkt i de granskinger som er gjort, historier fra involverte familier, deres advokater, ikke minst egen erfaring, oppfatter Barnejuristen at grunnen til at så mange barnevernssaker havner i EMD er at kvalitetssikringen er for dårlig. Spesielt sett hen til de funn som avslører kritikkverdig saksbehandling, vilkårlighet og manglende dokumentasjon. Likeledes ignoreres altfor ofte de rutiner barnevernet er lovpålagt å jobbe etter. Familien som helhet ignoreres i lys av vurderinger om barnets beste. Er egentlig barnets beste å bli revet ut av familien, dersom tiltak kan endre situasjonen? Og når kan man påberope at alle tiltak er vurdert og forsøkt? Hva med foreldrenes rettsvern? Barnejuristen har skrevet noe om det tidligere, les gjerne innlegget her. Familien blir ikke alltid betraktet som en helhet, noe som utvilsomt er bekymringsfullt. Like problematisk er når feil og mangler ikke fanges opp av kontrollorganer som fylkesmannen, fylkesnemndene eller av domstolen. Da vinner barnevernet frem. Ikke helt sjeldent på feil grunnlag. Det er jo også nettopp her rettssikkerheten får sine store brist. Det mangelfulle, om ikke feilaktige barnevernsarbeidet danner således fundamentet for den rettslige prosessen familiene retter sin tillit til.

 

FOTO: Fotolia/NTB Scanpix

 

Når en sak behandles i fylkesnemnda, kan hvor du bor i landet være avgjørende. Det eksisterer beklageligvis geografiske forskjeller i vurderingene. Dette fremkommer av fylkesnemndenes egen årsrapport for 2018. Dette vitner i beste fall om vilkårlighet. Når saken ankes inn for tingretten, er det uvisst om denne har ressursene eller kompetansen som skal til for å avsløre mangelfulle vurderinger fra barneverntjenesten. Deres saksfremstilling, ikke minst en vurdering fra en sakkyndig, får som regel tingrettens tillit. Tingretten vil dermed styrke barnevernets troverdighet. Ankes saken inn for lagmannsretten, skulle man ønske at feil og mangler blir avslørt. Det er dessverre ikke alltid sånn. Lagmannsretten slipper bare et minimum av saker gjennom. Høyesterett ennå færre. Dermed blir tingrettens dom stående, og EMD blir den eneste muligheten.

 

Altfor mange gir opp og får livene sine ødelagt. Derfor ønsker Barnejuristen å minne om at signalene vi mottar nå er av stor betydning. Er din sak opplyst på et mangelfullt, om ikke feilaktig grunnlag? I så tilfelle kan ikke resultatet bli riktig heller. Nå har altså et oppsiktsvekkende antall saker sluppet gjennom nåløyet i Den europeiske menneskerettsdomstolen, og det må jo bety at vi har grunn til å være optimistiske.

 

Det skal imidlertid understrekes, at Den europeiske menneskerettsdomstolen ikke kan avgjøre en barnevernssak, den kan bare gi en tilbakemelding, eller et korrektiv om du vil, på hvorvidt Norge har brutt menneskerettighetene eller ei. Det er viktig å merke seg i disse dager.

 

Dersom du eller noen du kjenner trenger juridisk bistand, se www.barnejuristen.no for tilbud om juridisk veiledning eller ring direkte på 922 91 662. Barnejuristen tilbyr også foredrag, send en mail på [email protected] Følg gjerne Barnejuristen på Facebook og Instagram, med stadig nye oppdateringer, ikke minst viktige temaer rundt barna våre.

Og du, takk for at du leser! <3

1 kommentar
    1. I tilfelle EMK har funnet ut at den innenlandske rettsmiddelprosessen krenket noen grunnleggende frihet, må den opprinnelige avgjørelsen anses som ugyldig (på grunn av den norske grunnloven som respekterer folkeretten for menneskerettigheter) og et rettsforsøk må finne sted.
      Derfor er det ikke helt sant at en melding om EMK ikke kan avgjøre en sak. Det kan kaste ut forrige avgjørelse, og saksbehandling i domstoler må da starte på nytt fra bunnen av.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg