Er du i tvil... Så er du kanskje ikke i tvil?

Dersom barnet ditt får avgjøre, så slipper du å tvile. Har du opplevelser og dårlige minner selv, vil jeg anta at også det får en avgjørende effekt på tvilen. Likevel drar de aller fleste litt på skuldrene, hever litt på øyenbrynene og sier at de slett ikke drikker så mye i jula. Det sa mine foreldre også. Men så var det jo heller ikke dem som løp ut i julenatta for å kaste stein på vinduet til lensmannen. Det var ikke dem som kom løpende skrekkslagne ned i stua og ble møtt av et knust stuevindu og et ødelagt juleminne. Det var ikke dem som hadde forsøkt å holde seg våkne, for å be til Gud om at det som skjedde ikke skulle skje.

 

Jeg sier på ingen måte at alle som drikker alkohol i julen oppfører seg som de to ovennevnte, jeg sier heller ikke at det burde være alkoholforbud i alle norske hjem i julen - jeg sier bare at dersom du er i tvil, så er du kanskje ikke i tvil. Det kan handle om mengde? Det kan handle om tidspunkt? Men det bør i det minste handle om barna. Barna drikker jo ikke. De er overlatt dine avgjørelser om hvor mye du ønsker å drikke. Likeledes må de bare akseptere hvordan du oppfører deg, etter at du har drukket. Verdt en tanke, synes jeg.

 

"Hvor mange glass tåler barnet ditt?" spør en kampanjeorganisasjon for alkovett. Organisasjonen AV-OG-TIL viser en livaktig og særdeles gripende kampanjefilm i den anledning. Vi får se ei lita jente som egentlig gleder seg til jul, men klok av skade teller hun glassene pappa drikker, som om hun allerede vet når situasjonen vil eskalere. De små er så følsomme, så oppvakte og så farlig kloke. Jenta i videoen teller ennå, i en alder av tretti år. Historien du ser er nemlig sann. Det er da ikke slik vi ønsker å skape juleminner? Barn trenger ikke å oppleve traumatiske situasjoner mange ganger, før de tar på seg mye av ansvaret og tror at de kan forhindre det skjebnesvangre. Jeg telte også glassene da jeg var liten. I tillegg ba jeg til Gud, og trodde at jeg hadde gjort noe galt når stemmen til mamma rev meg ut av søvnen. "Løp og hent politiet, han dreper meg denne gangen, løp og hent politiet".

 



 

Det er mange barn og unge som har vonde og vanskelige opplevelser i forbindelse med de voksnes bruk av alkohol. Spesielt fremtredende blir dette i forbindelse med jul og andre høytider. Julen er utvilsomt en ekstra vanskelig tid for de barna som i utgangspunktet lever i en tøff hverdag. Kanskje skyldes det fattigdom, sykdom eller rusrelatert problematikk. Det kan også være ensomhet, familiære konflikter eller minoritetsbakgrunnen som gjør livet vanskelig. Felles for alle disse situasjonene tror jeg er, at alkoholen får det som kjennes godt, til å føles enda bedre. Men det som allerede er vondt, har en tendens til å bli enda verre. Julen er en tid som øker fokus på fellesskap og feiring, noe som ofte bidrar til at noen familier faller utenfor fellesskapet. Og på utsiden blir julen ekstra smertefull for de barna, som aldri får en pause. Men også de barna som opplever en naturlig og trygg hverdag, kan oppleve julen utfordrende. For det er ikke til å stikke under en stol, at julen for veldig mange barnefamilier fører til et økt alkoholforbruk. Det er på mange måter en programmert anledning til å kose seg med et glass vin før maten, øl og akevitt til maten og litt dessertvin til risgrøten. Kanskje en baileys til kaffen også? Vi må ikke glemme at barn opplever foreldrene på en helt annen måte enn til vanlig, når de drikker alkohol. Dessverre opplever mange barn i tiden vi er inne i nå, at foreldrene som ellers er omsorgsfulle og oppmerksomme, plutselig fremstår som utilgjengelige, grenseløse og uinteresserte. Noen ganger også som egoistiske, høyrøstede og aggressive. Barna vil naturlig nok oppleve dette som skremmende og uforståelig. Ikke uventet medfører det redsel for julehøytiden, og mange barn gruer seg. De opplevde det kanskje i fjor?

 



 

Barna merker det alltid, dersom det er noe galt. De opplever hver lille forandring, selv om det bare er den ene forelderen som drikker. Det sier seg jo egentlig selv, at stemningen blir en helt annen. Man blir gående på nåler. Julen preges av redsel og fortvilelse. Barna merker det, selv om de ikke helt forstår hva som skjer. Barna forstår at noe er galt.

 

Ikke alle drikker over evne, heldigvis. Likevel tenker vi voksne sjelden over det, og dersom vi ikke drikker så veldig mye, tror vi kanskje ikke at et par glass vin utgjør den store forskjellen. Men, vet vi egentlig hvordan barna oppfatter oss? Vi har en tendens til å tro at dersom det ikke blir krangel og bråk, så legger heller ikke barna særlig merke til det. Og i så tilfelle, kan det umulig være skadelig med et par glass eller tre. Men sannheten er, at selv de små forandringene i foreldrenes væremåte kan medføre engstelse og bekymring for barna. Helt uavhengig av kvantum, vet vi jo egentlig at vi forandrer oss litt. Forandrer vi voksne oss, så forandrer stemningen seg. Forandrer stemningen seg, så kan du rett og slett ikke se bort fra at jula forandrer seg. Særlig for de små. Og som hovedregel, er det ikke til det bedre.

 


 

Jeg skal ikke formane og jeg ønsker ikke å fremstå som en bedreviter. Men jeg vil hviske deg i øret, at dersom du er i tvil, så er du kanskje ikke i tvil? Etter at jeg fikk barn, har jeg aldri mer vært i tvil. Jeg drikker ikke alkohol, verken til jul, påske eller ved andre anledninger. Mitt valg! Men så husker også jeg veldig godt løpeturen opp til lensmannen kun i ført nattkjole og truse. Hvordan den kramme snøen skar seg inn i den bare foten min, og hjertet føltes som om det ville briste. Det er ikke verdt det. La meg bare få lov til å fortelle deg det. Skap gode juleminner! Minnene varer nemlig evig.

 

Takk for at du leser! <3 Følg meg gjerne på Facebook og Instagram for oppdateringer og videre utvikling av Barnejuristen.

 

Én kommentar

tepausen

07.12.2016 kl.20:07

Så bra at du tar opp dette viktige temaet på bloggen <3

Skriv en ny kommentar

Hilde Charlotte Sjølett

Hilde Charlotte Sjølett

45, Tønsberg

Jeg er juristen med en særegen interesse for barns rettigheter, ikke minst deres rett til en voldsfri oppvekst. Jeg er barnejuristen, for barnet i deg og barnet ditt. Jeg er i tillegg den samfunnsengasjerte borger, som ser at noe må gjøres og priser meg lykkelig fordi jeg kan. Jeg er mammaen, som ønsker det aller beste for barnet mitt, og alle de andre barna der ute. Jeg er barnet, som har fått lære mye om Norges mest underkommuniserte samfunnsproblem - vold i nære relasjoner. Jeg er også kvinnen midt i livet, som ser muligheter fremfor begrensninger, men som likevel er meget klar over utfordringene. Jeg er barnejuristen, som ser det som min oppgave å belyse, forebygge og engasjere.

Kategorier

Arkiv

hits