Jeg har et nyttårsforsett. Vil du vite hva det er?

Mange av oss har nyttårsforsettene parate lenge før nytt år, lenge før midnatt, selv om vi gjerne tenker intenst på dem i det rakettene farer over himmelen. Jeg undrer meg imidlertid over levedyktigheten til landets mange nyttårsforsett, vil de overleve januars kalde vindkast? Tenk om vi kunne ønske oss noe for det nye året, og oppleve at ønskene gikk i oppfyllelse. Eller gjør de det? Tenk om vi virkelig kunne oppnå noe med ønskene og forsettene våre. Gjøre en forskjell. Det ønsker jeg meg. Da har du ikke de rette ønsker og forsetter, sier kanskje du? Jo, kanskje jeg har det nå. Kanskje er det ønskene om å miste 5 kilo i løpet av den første uka i januar, som ikke lenger henger helt på greip? Kanskje er det de tidligere forsettene om å tilbringe tre timer hver dag på treningsstudio, som ikke lar seg gjøre lenger. For oss normale dødelige altså. Meg.

 



 

Igjen ser vi slutten på et år, som faktisk var helt nytt i fjor. Selv om jeg slett ikke synes det er lenge siden det startet, vet jeg at det er en liten stund siden, for året har rommet så uendelig mye. Mye fantastisk, ingen tvil om det. Likevel er krigen som herjer hverdagen til veldig mange mennesker umulig å overse, den usynlige ulykke blant våre egne landsmenn vanskelig å ignorere og maktesløsheten større enn vi vil erkjenne. Hva kan vi ønske oss for det nye året? Hva kan vi sette som mål? Hva er ditt nyttårsforsett? Jeg skal fortelle deg litt om mitt også, faktisk finner du det her www.barnejuristen.no.

 

I det rakettene etterlater seg et fantastisk lysshow på himmelen og klokken passerer midnatt, er det enkelt å la seg rive med. Vi bestemmer oss for å leve et nytt og bedre liv. Sentimentale ser vi tilbake på et helt år, og ønsker oss noe som skal være ennå bedre. Gjøre oss bedre. Kanskje la andre oppfatte oss som bedre. Er det en ny og bedre versjon av oss selv vi ønsker oss hvert år? Jeg vet ikke. Jeg vet bare at jeg særdeles ofte har ønsket meg en smalere midje, bedre lønn og anerkjennelse. Jeg visste at jeg måtte spise sundt og besøke et treningsstudio av og til, dersom jeg skulle oppnå en smal midje. Likeledes visste jeg, at jeg måtte utvikle meg, eller fornye meg på jobbfronten, dersom jeg skulle stige i lønn. Anerkjennelsen derimot, har jeg aldri helt fått kontroll på. Jeg har imidlertid tenkt at jeg må fortjene den. Men hvem ønsker vi egentlig å få anerkjennelse fra?

 

Det er faktisk et par år siden jeg sist hadde både ønsker for det nye året og nyttårsforsetter. Jeg har egentlig klart å akseptere de ti ekstra kiloene, lønnen har ikke vært på prioriteringslisten. Anerkjennelsen derimot, har jeg ikke glemt. Jeg har funnet ut hvorfor jeg ønsker meg anerkjennelse og jeg forstår i dag hvem jeg ønsker å få den fra. Det er nemlig ikke anerkjennelse for mitt vakre ytre jeg er ute etter, heller ikke for mine ekstra ti kilo. Jeg søker anerkjennelse for å være et ok menneske, et menneske som har noe å bidra med. Som kan berike noen. Jeg ønsker å være for noen, det jeg selv en gang søkte. Men er det i sannhet nødvendig å bruke det nye året som startstrek, for å gjøre en forskjell?

 


 

For min del skjedde det noe den 30. juli for et par år siden, som fikk meg til å revurdere både nyttårsforsettene og ønskene jeg hadde for det nye året. Jeg fikk barn. Etter at datteren min ble født, så jeg verden med helt nye øyne. Jeg forsøker ofte å se den gjennom hennes. Hun er den eneste personen som kan fortelle meg at jeg ikke er bra nok, og hun er den eneste som faktisk kan gi meg anerkjennelsen jeg søker. Dermed ble ikke nyttårsaften den avgjørende dagen for meg å fremsette ønskene mine, selv om den siste dagen i året er med på å gi forsettet en høytidelig ramme. Derfor vil jeg presentere et nyttårsforsett for deg i dag. Ikke fordi det oppstod i forhold til det nye året som er i anmarsj, men fordi presentasjonen av prosjektet ble ferdig i dag. Kanskje var det ikke tilfeldig? Tanken bak prosjektet kom imidlertid sammen med datteren min, for snart to og et halvt år siden. Jeg lovet henne den første natten hun levde, i et vakkert øyeblikk inne på nyfødtintensiven, at hun skulle få en god oppvekst. Hun skulle få kjærlighet, omsorg og trygghet. Hun skulle få alt det jeg hadde savnet og så mye mer. Det fikk meg imidlertid til å tenke på alle de andre skjebnene. Alle de andre barna. Foreldrene som ikke makter å snu skjebnen. På alle tilfeller av familievold. Alkoholmisbruk og den utryggheten den medfører. På den gode ballasten mange strever med å gi videre til sine barn, ettersom de ikke har opplevd den selv. Hvordan livet ofte gir deg repetisjoner, istedenfor en helt ny start. Jeg ønsker å bidra til at mennesker i vanskelige livssituasjoner kan få en helt ny start. Jeg har jobbet lenge med prosjektet og vil i dag presentere for deg min nye rettshjelpsvirksomhet. www.barnejuristen.no Nettsiden er flunkende ny, virksomheten har allerede eksistert en liten periode. Hovedformålet er å bistå barnet i deg og barnet ditt. Jeg vil møte mennesker som har opplevd sine livs største kriser, på deres nivå, med tålmodigheten de trenger og forståelsen de fortjener. Jeg vil gjøre en forskjell for noen som virkelig merker det. Det er mitt ønske for det nye året. Og helst de påfølgende årene også. Og dersom jeg ikke får din anerkjennelse, er det helt ok. Dersom datteren min en dag blir stolt av mammaen sin, har jeg jo klart å gjøre flere ting riktig. Da har jeg også til gangs fått anerkjennelsen jeg ønsker meg.

 

Jeg vil også benytte anledningen til å takke dere som har trodd på prosjektet, som har heiet meg frem med motiverende og konstruktive samtaler. Takk til dere som har gitt meg motet!

 

Uavhengig av våre ønsker og forsetter, ønsker jeg deg et riktig godt nytt år. Jeg håper at det nye året bringer deg gode opplevelser og vakre minner. Rikdom. Dersom du kjenner noen som kunne trenge bistand fra Barnejuristen, setter jeg stor pris på at du deler. Og du! Takk for at du leser. <3

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Barnejuristen

Barnejuristen

45, Tønsberg

Jeg er juristen med en særegen interesse for barns rettigheter, ikke minst deres rett til en voldsfri oppvekst. Jeg er barnejuristen, for barnet i deg og barnet ditt. Jeg er i tillegg den samfunnsengasjerte borger, som ser at noe må gjøres og priser meg lykkelig fordi jeg kan. Jeg er mammaen, som ønsker det aller beste for barnet mitt, og alle de andre barna der ute. Jeg er barnet, som har fått lære mye om Norges mest underkommuniserte samfunnsproblem - vold i nære relasjoner. Jeg er også kvinnen midt i livet, som ser muligheter fremfor begrensninger, men som likevel er meget klar over utfordringene. Jeg er barnejuristen, som ser det som min oppgave å belyse, forebygge og engasjere. Jeg er Hilde Charlotte Sjølett.

Kategorier

Arkiv

hits