Åpning i munnen, vaginalt og analt.

Det er jo bedre enn å gi seg i kast med virkelige barn, sier noen. En soleklar forberedelse til seksuelle overgrep på barn, sier andre. Vi skal ikke fordømme, mener noen av de lærde. Heng dem, roper de skremte. Ja, jeg snakker om de seksualiserte sexdukkene, som justisministeren lover å forby. Sist mandag ble det kjent at Tollvesenet på Gardemoen tilsammen har beslaglagt 23 svært naturtro sexdukker, siden høsten i fjor. Det levner ingen tvil om hva dukkene er ment til å brukes til, de fremstiller barn helt ned i fem-seks års alderen og de har åpninger, både i munnen, vaginalt og analt.

 



 

Norske menn fra hele landet har bestilt seksualiserte dukker som ser ut som barn. Man antar at menn som bestiller disse dukkene har begått overgrep mot barn, eller vil komme til å gjøre det. Barneimitasjonene dukket opp i kontrollhallen på Gardemoen flyplass allerede i Oktober. Mottakerne av disse dukkene bor over hele landet. Både politiet og Tolletaten frykter at dette kan være uttrykk for en ny trend og at det både er potensielle overgripere og de som allerede har forgrepet seg på barn, som bestiller nettopp disse dukkene. Flere av de norske mennene som har bestilt de seksualiserte dukkene, er nemlig tidligere dømt for seksuelle overgrep. Andre har ikke vært kjent av politiet tidligere.

 

Psykologekspert Pål Grøndahl har forsket mye på overgrep mot barn, og har uttalt at dukkene kom overraskende på han. Han hadde ikke hørt om dette før og sier at virkeligheten ofte overgår fantasien. Med det mener han visst, at det ikke umiddelbart kan slås fast at dukkene må være et springbrett for overgrep mot barn. Han presiserer at han ikke kjenner til forskning om dette fenomenet, men at han har gjort seg opp noen tanker om hvem som går til de skrittene å bestiller naturtro og seksualiserte dukker, helt ned i femårs alderen og hvorfor de gjør det. Han mener at noen bestiller dukkene for å leve ut sine lyster uten å begå overgrep, at de vet det ikke er lov å ha seksuell omgang med barn og får dermed utløp for sine behov gjennom dukkene. Grøndahl går til og med så langt i sitt resonnement, at han tror at dukkene, i likhet med dyrekopier som bestilles kun med seksuell motivasjon, kan virke forebyggende. At kjøperne av disse omstridte imitasjonene, skjønner at denne seksualiteten ikke kan leves ut og at nettopp i disse tilfellene, kan dukkene fremstå som noe positivt. At det for noen til og med kan bli en stopper. Barnejuristen stiller seg tvilende til denne uttalelsen og mener at våre barns skjebne står på spill. Her må det faktisk gjøres noe.




 

Kripos på den annen side, mener det er grunn til å straffeforfølge import av disse dukkene, og det vises til straffelovens § 311, som forbyr seksualisert fremstilling av barn. Situasjonen er imidlertid helt ny for det norske rettssystem og dermed heller ikke prøvd for domstolene. Meningene er derfor mange. Noen reiser tvil om at mottakerne av disse dukkene overhode kan domfelles, siden det ikke dreier seg om ekte barn. Er vi virkelig blitt så liberale her til lands? Er det greit å forberede seg, eller teste om man får lyst til, å fullføre et reelt overgrep på et virkelig og ekte barn? Eller er det ikke det bestilleren av produktet gjør? Kan vi utelukke faren for det? Er dette overhode noe det norske samfunn kan akseptere?

 

Alle historier starter et sted. For en god del år siden dukket den såkalt barnepornografien opp. På tross av at det ikke har noe med pornografi å gjøre, snarere tortur av barn, ble det altså hyppig kalt barnepornografi. Bare det, kan oppfattes som legitimerende og alarmerende. Dog var det mange som mente, at det måtte være bedre at menneskene i tvil om de hadde tendensen til seksualisert barnemisbruk, fikk betrakte ugjerningene på film, isteden for å leve det ut. Men hva skjer med oss normale mennesker når vi ser på deilige matretter og magen rumler av sult? Er ikke det noe vi alle kan relatere oss til? Jo, de færreste av oss lar være å spise. Et dårlig eksempel sier du? Mat trenger vi jo alle for å eksistere. Ja vel sier jeg, forestill deg ei stor og saftig bløtkake da. Vi kan godt legge til et nytt parameter, du er stappmett. Likevel klarer du å ta til deg et gedigent stykke bløtkake. Det kan godt være, at noen mennesker klarer å styre seg etter å spist seg mette i utgangspunktet. Men vi kjenner da alle til fenomenet, og har alle klart å forsyne oss med mer enn vi trenger. Ingen trenger sex med et barn, i tillegg er det ulovlig. Det å betrakte misbruk av barn på film, vil på veldig mange med en slik legning, ha en fristende og opphissende effekt. Vi har sett følgende av "barnepornografien" eller barnetorturen, som jeg velger å kalle det. Den har vært med på å normalisere ugjerningene, i det minste i spesielle miljøer. Problemet den gang, ble å definere hva "barneporno" egentlig er, for deretter å kunne straffeforfølge det. Innlemmet i den norske straffeloven ble ulike former for befatning med barnepornografi ulovlig, og barnepornografien ble definert som "kjønnslige skildringer i rørlige og urørlige bilder hvor det gjøres bruk av barn, noen som må regnes som barn eller noen som er fremstilt som barn" (den gamle straffeloven § 204 første ledd bokstav d). Det ble altså straffbart å produsere, innføre til eget bruk, besitte, overlate til en annen eller mot vederlag gjøre seg kjent med.

 

Hva skiller så forbudet mot å være i befatning av seksualisert materiale med barn, til å forby seksualiserte barnedukker? Dersom man bestiller en svært naturtro dukke, som fremstiller et barn på fem-seks år og benytter seg av denne på seksuelle vis, gjør man noe ulovlig? Vil det bety at vedkommende kommer til å gjøre noe ulovlig? Eller er det bare våre tanker rundt hva som kan komme til å skje, vi ønsker å straffeforfølge?

 


 

Kripos ser svært alvorlig på beslagene som er foretatt, og sier at utformingen av dukkene tyder på at de som bestiller har en seksuell tiltrekning til barn. Videre er det en klar melding om, at det aller viktigste og den høyest prioriterte oppgaven til politiet i denne anledning, er å verne barna mot seksuelle overgrep. Kripos oppfatter at seksuell omgang med dukkene, vil bryte ned barrierene mot nettopp å begå overgrep mot barn. Dette innebærer at Tolletatens samfunnsansvar blir å anmelde forsendelsene. Begrunnelsen for dette, er at menneskene som sitter på nettet for å bestille en av de naturtro dukkene, tar et bevisst valg. Dette valget, vil igjen kunne medføre at barna våre står i fare for å erstatte dukkene på et eller annet tidspunkt. Det anses dermed, som at en slik bestilling i aller høyeste grad kan være straffbar eller også føre til andre straffbare forhold. Justisministeren vi nå om nødvendig endre lovteksten, slik at et forbud blir hevet over enhver tvil. For å oppnå det, må dagens bestemmelser granskes og eventuelt endres til å omfatte denne type virksomhet også. Justisministeren har heldigvis slått fast, at han ønsker dette forbudt. Dette er gode nyheter, i forhold til den faren bruken av seksualiserte sexdukker anses å være for barna våre. Barnejuristen er veldig glad for at dette fenomenet tas på ramme alvor.

 

 

Trenger du juridiske råd eller veiledning? Se www.barnejuristen.no for tilbud om juridisk bistand og veiledning. Følg gjerne Barnejuristen på Facebook og Instagram også, for oppdateringer på viktige temaer om barna våre. <3 Og du, takk for at du leser!

2 kommentarer

Runar

09.03.2017 kl.13:31

Jeg støtter kampen mot pedofile overgrepsmenn, men her må jeg si meg uenig.

Vil du forby noe som ikke har noe offer? Kan du fortelle meg om et tilsvarende forbud, for jeg klarer ikke å komme på det. Ingen blir skadet og ingen deltar uten samtykke. Skal man forby pistoler? De kan jo friste folk til å drepe. Skal man forby finlandshetter? De kan jo bli brukt til ran. Det blir for dumt å endre alle regler BARE fordi det gjelder noe som alle er svært følsomme for: barna våre.

Det er INGEN forskning som viser at pedofile som bruker en dokke har større sannsynlighet for å begå overgrep. På samme måte som at det er ingen forskning som viser at voldelige dataspill fører til mer vold. Tvert i mot. Vold har gått ned i de fleste vestlige land samtidig som antall voldsspill har eksplodert. Kanskje kan pedofile få utløp for sine fantasier på en dukke i stedet for på et barn.

Man SKAL ikke dømme folk for en forbrytelse uten offer! Og man kan ikke dømme folk på forhånd.

Barnejuristen

10.03.2017 kl.12:27

Hei Runar, og takk for tilbakemeldingen din.

Det er en stor forskjell på å forby noe og å dømme noen for en forbrytelse. Å forby noe, vil forhåpentligvis virke preventivt og hindre at noen begår selve forbrytelsen. Samtidig som det åpner for å straffeforfølge ved en evt overtredelse. Det innebærer, at først i det en befatning med de seksualiserte barnedukkene er forbudt, kan det også straffeforfølges. Her oppfatter jeg at det er riktig av myndighetene å anvende føre var prinsippet, ettersom det ikke er noen tvil om hva disse mennene faktisk bestiller - nemlig sex med barneimitasjoner. Da er det jo ingen tvil, om at deres seksuelle lyster er en fare for barna våre. Vi ser stadige eksempler på dette, Dark Room saken, for å nevne ett. Jeg personlig, ville nok tolket loven per i dag, til å omfatte de seksualiserte barnedukkene, men Justisministeren vil altså heve det over enhver tvil og endre lovverket. Jeg er veldig glad for det. Det finnes ingen forskning på akkurat dette området, det gjør det imidlertid hva den såkalte barnepornoen angår. Der det foreligger en overhengende fare for overgrep og loven ikke er krystallklar, er det viktig å gjøre den nettopp det - krystallklar.

Å drepe er forbudt. Før drapet er skjedd, finnes det ikke noe offer, like fullt er det å drepe forbudt. I det øyeblikket det foreligger et offer, har drapsmannen begått en overtredelse av et straffebud og blir straffeforfulgt. Det er et tilsvarende forbud og et veldig illustrerende ett, som jeg oppfatter det.

Ha en riktig god helg! :)

Skriv en ny kommentar

Barnejuristen

Barnejuristen

45, Tønsberg

Jeg er juristen med en særegen interesse for barns rettigheter, ikke minst deres rett til en voldsfri oppvekst. Jeg er barnejuristen, for barnet i deg og barnet ditt. Jeg er i tillegg den samfunnsengasjerte borger, som ser at noe må gjøres og priser meg lykkelig fordi jeg kan. Jeg er mammaen, som ønsker det aller beste for barnet mitt, og alle de andre barna der ute. Jeg er barnet, som har fått lære mye om Norges mest underkommuniserte samfunnsproblem - vold i nære relasjoner. Jeg er også kvinnen midt i livet, som ser muligheter fremfor begrensninger, men som likevel er meget klar over utfordringene. Jeg er barnejuristen, som ser det som min oppgave å belyse, forebygge og engasjere. Jeg er Hilde Charlotte Sjølett.

Kategorier

Arkiv

hits