Fra krigen, til et helt nytt helvete på norsk jord

Snakk om å sparke noen som ligger nede. Her skal vi som en fredelig nasjon, tilby trygge og fredelige rammer for barna som har opplevd å miste alt. Mange av dem har mistet absolutt alt. Foreldre, søsken, tanter og onkler, bolig, venner og kjente omgivelser. Utrygge, men med store forventninger i øynene, er de blitt fortalt at dette kan bli en ny start på livet, som hittil ikke har behandlet dem på en anstendig måte. Norge skal gi dem muligheten til å sove om natten, uten at bombene smeller så faretruende rundt ørene deres. Helt uventet er det andre farer som møter dem, i det løfterike landet. Søvnen kommer ikke så enkelt om natten likevel og farene lurer fremdeles.

 


Foto: Shutterstock

 

Det er ikke bombene som truer, når mørket legger seg. Sengene er myke og gode. Magen er mett, men redselen finner ikke ro. Det er nå mennesker barna har fattet tillit til og som har gitt inntrykk av å være deres venn, som er den nye fienden. På et asylmottak i Agder er asyllederen siktet etter straffelovens § 304. I stedet for å stå ved løftet om trygghet og ivaretagelse, fremkommer det at han fra 2013 til 2016 forgrep seg på hele 15 barn ved asylmottaket. Barna er helt nede i ti års alderen. Han er siktet for seksuelle handlinger mot barn under 16 år. To av barna asyllederen skal ha forgrepet seg på, var riktignok over 16 år, selv om jeg på ingen måte synes tilliten er noe mer opprettholdt av den grunn. Fra krig til helvete. Fra utrygghet, til bunnløs svikt.

 

Den siktede, har i flere år jobbet tett med asylsøkere i en lederfunksjon. Han nekter straffeskyld for seksuelle handlinger mot barna under 16 år. Det er ikke så enkelt å komme til bunns i hva som egentlig har skjedd, ettersom politiet i Agder holder kortene tett til brystet, for å skjerme etterforskningen. En politiadvokat har likevel gått ut med informasjon vedrørende barnas alder, nemlig det faktum at de fleste barna er under ti år. Det fremkommer også, at siktede ble pågrepet i februar og at mye fremdeles er uavklart. Det legges i tillegg lokk på om barna har vært i et avhengighetsforhold til siktede. Kan det egentlig herske noen tvil om det? En asylleder på et asylmottak og et avhengighetsforhold? Hvordan kan det ikke foreligge et avhengighetsforhold? Fremdeles er ingen dømt i saken, men der det er røyk, har det gjerne vært ild. Barn lyver sjelden om overgrep.

 


Foto: Kristian Helgesen / VG

 

Redd Barna var tidlig på banen og advarte mot denne type problematikk, nettopp fordi barn på flukt, i utgangspunktet er en sårbar gruppe som trenger gode trygge rammer og ivaretagelse. Redd Barna foreslo allerede for et par år tilbake, at det burde ha blitt gjort noen grep på mottak der barn bor, for eksempel, at det er nok folk på jobb og at disse læres opp i forhold til seksuelle overgrep. Ikke minst forebygging. Men det må jo selvfølgelig skje noe først. Det ser ut til at det kjennetegner samfunnet vårt i dag, etterpåklokskap og brannslukking. Barn fortjener så veldig mye mer. 

 

Veldig ofte, tenker jeg at vi mennesker egentlig er gode i hjertene våre. Er vi ikke det da? At vi umulig kan være i stand til å utføre de skrekkelige ting vi daglig leser om i media, med mindre vi har blitt utsatt for grusomme ting selv. Men er det i så tilfelle en legitim unnskyldning? Klarer vi ikke å skille det gode fra det onde, fordi om vi har opplevd inngripende ting? Joda, et eget og omfattende tema. Men det som faktisk sjokkerer meg aller mest, er at mennesker som står i arbeidsforhold som utvilsomt gir en indikasjon av samfunnsengasjement og godhet, faktisk klarer å svikte den grunnleggende godhet så inngående. Er vi slett ikke så gode i hjertene våre som vi vil ha det til? Ønsker vi bare å vise oss frem? Eller skyldes det enkeltstående og alvorlige brist, nettopp  i den grunnleggende og iboende godheten vi mennesker forhåpentligvis er utstyrt med? Er det fremdeles lov å være optimistisk? Jeg personlig, tror at optimisme, samhold og engasjement er fremtidens viktigste egenskaper. Sammen er vi nemlig sterke. La oss vise frem det gode og jobbe mot det onde.

 

Noen tanker fra Barnejuristen en søndag formiddag! Ha en fortsatt fin uke, ta vare på hverandre og ta vare på barna. <3

 

Trenger du, eller noen du kjenner, juridiske råd eller veiledning? Se www.barnejuristen.no for tilbud om juridisk bistand. Følg gjerne Barnejuristen på Facebook og Instagram også, for oppdateringer på viktige temaer om barna våre. <3 Og du, takk for at du leser!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Barnejuristen

Barnejuristen

45, Tønsberg

Jeg er juristen med en særegen interesse for barns rettigheter, ikke minst deres rett til en voldsfri oppvekst. Jeg er barnejuristen, for barnet i deg og barnet ditt. Jeg er i tillegg den samfunnsengasjerte borger, som ser at noe må gjøres og priser meg lykkelig fordi jeg kan. Jeg er mammaen, som ønsker det aller beste for barnet mitt, og alle de andre barna der ute. Jeg er barnet, som har fått lære mye om Norges mest underkommuniserte samfunnsproblem - vold i nære relasjoner. Jeg er også kvinnen midt i livet, som ser muligheter fremfor begrensninger, men som likevel er meget klar over utfordringene. Jeg er barnejuristen, som ser det som min oppgave å belyse, forebygge og engasjere. Jeg er Hilde Charlotte Sjølett.

Kategorier

Arkiv

hits