hits

Reglene strammes inn i forhold til å melde fra om bekymringsverdige forhold til barnevernet

Har du noen gang hatt en magefølelse på at noe er galt? Har du tenkt at et barn er utsatt for ting det ikke bør utsettes for, men du er ikke sikker? Kan man noen gang bli sikker? Kanskje ikke, og nettopp derfor venter mange med å melde fra om alvorlig omsorgssvikt. De er engstelige for å ta feil. Forestill deg helsepersonell, skole- og barnehageansatte og andre offentlige ansatte, mennesker som kommer tett på barn og langt hyppigere får denne magefølelsen. De har en lovpålagt plikt til å melde fra dersom det foreligger mistanke om overgrep og annen alvorlig omsorgssvikt. Det å overse tegn på alvorlige forhold kan medføre alvorlige konsekvenser for barna det gjelder og derfor tydeliggjøres lovverket fra og med neste måned.

 

Foto: Fotolia.com

 

Lovendringen trer i kraft fra og med 1. juli i år og skal klargjøre og forenkle opplysningsplikten i barnevernloven og andre særlover, som bl.a barnehageloven, opplæringsloven og helsepersonelloven. De menneskene som kommer tettere på barna og deres pårørende har en helt unik mulighet til å fange opp de signalene som trekker i retning av alvorlig omsorgssvikt. Gir signalene grunn til å anta at et barn står i en alvorlig situasjon, skal de melde fra.

 

Hva synes vi om det?

 

Barnejuristen er glad for at reglene strammes inn og ikke gir som mye rom til verken usikkerhet eller nøling. Barnevernet skal jo sikre at utsatte barn og unge får den nødvendige hjelp og omsorg til rett tid. Det innebærer altså at de er avhengige av at noen gjør dem oppmerksomme på alvorlige forhold. Man kan åpenbart mene mye om barneverntjenesten og deres evalueringer i forskjellige saker. En ting er imidlertid sikkert, mange barn lever under totalt uverdige forhold, de lider seg gjennom barndommen og trenger hjelp, men fanges ikke opp. Hvorfor? En av grunnene er tvil, redsel for å ta feil og lojaliteten disse barna viser foreldrene sine. Med det som utgangspunkt har barne- og likestillingsministeren ønsket å tydeliggjøre lovverket.

 

Helsepersonell kan også være engstelige i forhold til å bryte taushetsbelagt informasjon. Helse- og omsorgsdepartementet har imidlertid i et orienteringsbrev til sentrale helsevirksomheter uttalt at opplysningsplikten skal gå foran taushetsplikten. Selv om barneverntjenesten i etterkant konkluderer med at barnet ikke utsettes for noe alvorlig, anses ikke taushetsplikten for å være brutt. Det legges likeledes vekt på at helsepersonell skal ha god nok kunnskap om denne opplysningsplikten, og at rutinene for å melde skal bli godt nok kjent.

 

Foto: Dreamstime.com

 

At det dreier seg om en plikt innebærer at den enkelte ikke selv kan velge mellom å gi opplysninger eller å la være, dersom vilkårene for opplysningsplikten er oppfylt. Det sentrale spørsmålet er når vilkårene anses oppfylt. Det følger av barneverntjenesteloven § 6-4 annet ledd jf. tredje ledd at yrkesutøvere i medhold av lov om helsepersonell blant andre, av eget tiltak og uten hinder av taushetsplikt, skal gi opplysninger til kommunens barneverntjeneste når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet eller det foreligger andre forhold for alvorlig omsorgssvikt. Plikten oppstår i det vedkommende har grunn til å tro at et barn blir mishandlet, eller at vilkårene i en av de andre bestemmelsene nevnt i § 6-4 er oppfylt. Det er den enkeltes konkrete vurdering av situasjonen som skal legges til grunn.

 

Se og tolke signalene barna gir blir altså avgjørende. Barn kan gi klare uttrykk, men de kan også gi nokså vage uttrykk for at noe ikke er bra. Mange barn er likeledes opptatt av å beskytte foreldre som utsetter dem for vold, noe som medfører at mange barn bruker mye energi på å dekke over realiteten. Det er også en stor medårsak for at reglene nå strammes inn. Vi andre som får en dårlig vibrasjon eller en påtrengende magefølelse, bør også melde fra en gang for mye, enn en gang for lite. Det mener jeg er vår plikt som medmennesker.

 

 

Dersom du eller noen du kjenner har behov for juridisk bistand, se www.barnejuristen.no for tilbud om juridisk veiledning eller ring direkte på 922 91 662. Barnejuristen tilbyr også foredrag, send en mail på sjolett@barnejuristen.no. Følg gjerne Barnejuristen på Facebook og Instagram, med stadig nye oppdateringer, ikke minst viktige temaer rundt barna våre.

Og du, takk for at du leser! <3

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Barnejuristen

Barnejuristen

46, Tønsberg

Jeg er juristen med en særegen interesse for barns rettigheter, ikke minst deres rett til en voldsfri oppvekst. Jeg er barnejuristen, for barnet i deg og barnet ditt. Jeg er i tillegg den samfunnsengasjerte borger, som ser at noe må gjøres og priser meg lykkelig fordi jeg kan. Jeg er mammaen, som ønsker det aller beste for barnet mitt, og alle de andre barna der ute. Jeg er barnet, som har fått lære mye om Norges mest underkommuniserte samfunnsproblem - vold i nære relasjoner. Jeg er også kvinnen midt i livet, som ser muligheter fremfor begrensninger, men som likevel er meget klar over utfordringene. Jeg er barnejuristen, som ser det som min oppgave å belyse, forebygge og engasjere. Jeg er Hilde Charlotte Sjølett.

Kategorier

Arkiv